Skip to main content
Unknown Component
civid: 5c827ce87e58a5b7ea9333aa
name: plugins_common_social_share (widget)

Honningsvåg

Honningsvåg Kirke

Et lite historisk blikk på Honningsvåg Kirke.

De eldste kirkene på Magerøya var høyst sannsynlig fra (middelalderen) slutten av 1400-tallet.

I 1589 var det 6 kirker på Magerøya. (De var på Kirkestappen, Tunes, Lille Skarsvåg, Opnan, Helnes og Kjelvik). Mange av de små fiskeværene ble fraflyttet på 16-og 1700-tallet. Rundt 1800 var det bare en eneste kirke igjen i Kjelvik.

Den eldste kirkegjenstanden som er i Nordkapp kommune er den gamle kirkeklokken fra Kjelvik kirke, støpt i 1521 til St Nikolaus ære. På den tiden klokken ble laget, var Bremen i Tyskland klokkestøpingens sentrum. Derfor er det mest sannsynlig at den er kommer derfra. Den er den eldste kirkeklokken som har hengt i en kirke i Finnmark og som enda er bevart.

Kjelviks nye kirke fra 1844 ble ødelagt av en orkan i 1882. Hele kirken var nærmest slått til pinneved, og tømmerstykker lå flere hundre meter opp i fjellet ble det fortalt. Materialet var så ødelagt at ingenting kunne benyttes til oppførsel av ny kirke. I et telegram fra lensmannen for Kjelvik og Kistrand, Erik A.Grape 16.januar 1882 til amtmannen i Finnmark, heter det at i Kjelvik var kirke og likhus ødelagt. Det var dessuten gått med en ny rorbu, to nye pakkhus og tre kaier. Videre var det store skader på en annen kai, mange båter var knust og andre skadet. Folk hadde mistet både varer og redskaper, og størsteparten av hjellbruket var blåst overende og ødelagt.

Ny kirke måtte komme så hurtig som mulig. Allerede 22. februar samme år forelå det et forslag fra Karesius Løkke om å skaffe midler til dette formålet. Forslaget ble enstemmig vedtatt i kommunestyret.

Men det rådet derimot ikke full enighet om hvor kirken skulle stå. Alt i 1717 sier Thomas von Westen at kirker og prester flyttet alt etter befolkningens oppgang eller nedgang . Og han fortsetter. ”Man har endnu i sinde at fløtte Kielvigs kirke”for her bodde det bare et par-tre fattige fiskere, det var dårlig fiske og havnen var elendig.

I 1867 ble det i et innlegg i Finnmarksposten tatt opp at kirken burde flyttes til (Sør) Honningsvåg. Argumentene var at det var dårlig havn i Kjelvik. Kjelvik var det ytterste stedet mot havet, med en liten befolkning og det er en lang og slitsom sjøreise for resten av sognets almue. Det ville være mest naturlig å flytte kirken til Honningsvåg som er det geografiske mitdpunkt i kommunen. Både Nordvågen og Honningsvåg var i vekst. Dessuten var Honningsvåg kjent for å være en god havn så vel som et godt fiskevær. Det var bare å beklage at man ikke hadde penger til å flytte kirken til Honningsvåg.

Beslutningen om å flytte kirken i 1882 kom derfor neppe som noen stor overraskelse på folk. Juli 1882 ble det vedtatt med 6 mot 2 stemmer i kommunestyret hvor kirken skulle stå. De to som stemte i mot var Nils Olsen og Lorens Iversen, begge fra Sarnes. De fremhevet at kommunen hadde selveiende tomt på Sarnes, mens det i Honningsvåg var prosjektert å reise både kirke og kirkegård på privat grunn. Dessuten mente de at Sarnes var midtpunktet i kommunen.

Det var to stykker som hadde tilbudt tomt i Honningsvåg: Karesius Løkke ville gi grunnen gratis, mens H.C.N. Olsen ønsket 50 kroner. Det ble enighet i kommunestyret om å reise kirken på Løkkes grunn.

7.juli 1883 forelå det tegninger og overslag til den nye kirken. Men kommunestyret var uenig i utkastet. De mente at kirken var alt for liten, den måtte minst ha 400 sitteplasser. For selv om befolkningen ikke var så stor, så ble værene Honningsvåg, Nordvågen og Kjelvik hver sommer og vår besøkt av ca 800 fremmede fiskere.

Arkitekt for Honningsvåg Kirke var Jacob Wilhelm Nordan (1882-1892) i Christiania. Han tegnet om lag 100 kirker, mellom andre Talvik kirke i Alta og Kong Oscars II s kapell i Grense Jakobselv. Arbeidet med Honningsvåg kirke ble påbegynt våren 1885 av byggmester D. G. Evjen fra Tromsø. Evjen hadde da alt bygget Talvik kirke, og kom senere også til å bygge en rekke andre kirker i Finnmark. Honningsvåg kirke ble oppført med midler fra Det Nordlanske Kirke- og Skolefond, og det hele kostet om lag 15 000 kroner.

Honningsvåg kirke er en langkirke i laftet tre med 255 sitteplasser. Kirken ble hvitmalt og utformet i enkel nygotisk stil . I andre halvdel av 1800 tallet ble kirkebygg gjerne oppført med denne stilen som kjennemerket. Kirkene ble bygget med tårn med inngang i tårnfronten, langskip og tilbaketrukket alterparti – så også i Honningsvåg. Kirken er utvendig kledd med stående hvitmalt panel, og saltaket er tekket med grå firkantskifer. Tårnet har den karakteristiske høye og spisse tårnhetten som hørte nygotikken til og er vendt mot vest.

Innvielsen av kirken skjedde torsdag 22.oktober 1885, og da biskopen ikke kunne møte forrettet prost Balke i Karasjok istedenfor. Handlingen begynte kl. 12, og den forordnete inngangsbønn ved innvielser ble lest av kateket Ingebriktsen. Talen i kordøren ble holdt av sogneprest Haslund i Måsøy og Kjelvik. Selve innvielsestalen ble holdt av prost Balke. Og innvielsessermonien ble avsluttet med den forordnete sluttbønnen som ble lest av sogneprest Havnsund i Lebesby.

I 1896 var galleriet utbygget slik at det ble plass til orgel, og samme år ble det bevilget 833 kroner til å istandsette dørene, maling, reparere taket og tårnet. Dessuten måtte kirken ha 3 lampekroner og 6 vegglamper. Taket ble et stort problem for kirken for stadig var det lekkasjer der. I 1902 heter det at tross stadige reparasjoner lekket det rundt ovnsrørene. I 1907 måtte taket på nytt repareres. I 1919 heter det på nytt at kirken hadde vært i dårlig forfatning over lengre tid: det dryppet fra taket flere steder, og tårnet var også så utett at både reisverk og bordkledning var delvis råttent. I 1931 måtte man likesågodt rive hele tårnet og bygge det på nytt.

Kirkegården ble innviet i mai 1910. I 1930 ble den utvidet mot vest med 1500 kvm på et område hvor det tidligere hadde stått fiskehjeller. I 1932 ble det satt opp et nytt bårehus/likhus på øversiden av kirken. Det var tegnet og oppført av byggmester Nils Alterskjær i Honningsvåg. Det meste av inventaret i Honningsvåg kirke er gitt av den lokale ” Læseforeningen”. Læseforeningen var Honningsvågs første kvinneforening som startet opp i 1908. Fra 1954 kalt Kirkeforeningen. De ga bl.a. dåpsfat med kanne, lysekroner, alterduker, og altertavle som ble satt opp i 1913. Den er malt av Conrad Valeur og har motivet fra Matteus 14. Alterduken er fra 1958.

Under okkupasjonen ble Honningsvåg, som er sentrum i Kjelviks prestegjeld, en av hovedbasene for Tyskerne i Vest-Fimmark. Stedet hadde en sentral beliggenhet, og var dertil losstasjon for alle båter til og fra Russland og Øst-Finnmark. Sogneprest Lothe ble satt under oppsikt av Tyskerne i 1941. Våren 1942 ble kritisk for Kjelvik menighet. 3.mars nedla sokneprest Lothe sitt embete etter å ha konferert med menighetsrådet. Nazistene satte seg i besittelse av kirkens nøkler og sogneprest Lothe fikk absolutt taleforbud. Det tyske sikkerhetspoliti opptok forhør over prestens virksomhet og

kontrollerte at han ikke opptrådde som taler eller foretok kirkelige handlinger. Sogneprest Lothe samlet da interesserte til bibeltimer i privathus. Nattverd måtte holdes i hemmelighet og alle barnedåp måtte holdes som hjemmedåp. 14 juni måtte han reise sørover. Da hadde Sikkerhetspolitiet blitt mer og mer nærgående. Kjelvik menighet ble nå en tid uten prest. Prestegården var rekvirert i sin helhet. Etter storbombingen i 1942 besøkte sogneprest Sagås fra Måsøy prestegjeldet og forettet begravelser overfor ofrene for bombeangrepene. Da evakueringen kom i 1944 ble sokneprest Røkke evakueringsprest og med ukuelig energi forsøkte han å lindre befolkningens nød. Han fikk også brakt kirkens bøker og alterets kar og lysestaker i sikkerhet.

Honningsvåg kirke var den eneste bygningen som stod igjen i Honningsvåg etter brenningen høsten 1944. 12.juni 1945 kom de seks første tilbake etter kapitulasjonen. Alt noen uker senere var det 20-30 mann tilbake i Honningsvåg. Gjenreisningen kom fort i gang. Kirken fungerte som arbeidsbrakke, kjøkken, bakeri, sovesal og verksted frem til samme høst da de første arbeidsbrakkene stod ferdig. De bodde overalt i kirken, -i sakrestiet, under prestestolen, på galleriet, og oppunder selve tårnet. Det var et yrende liv i kirken. Etter hvert som brakkene kom opp, ble kirken brukt til spisemesse for bygningsarbeiderne. Uten kirken hadde trolig gjenreisningen tatt mye lengre tid.

I 1967 ble kirken pusset opp og fikk elektrisk varmeanlegg og oljekaminer. I 1972 fikk kirken en trearmet lysestake. I 1974 ble den malt utvendig. Nytt bårehus kom i 1976 og nytt orgel i 1977. 1981 fikk kirken ny kirkeløper og 4 brudestoler. I 1982 ble kirken pusset opp, og den fikk termostatstyrt oppvarming. Nytt gjerde rundt kirkegården ble reist i 1983/84.

Kirken har to lysestaker i krystall. Disse ble gitt som gave av H.M. Kong Olav V i forbindelse med 100 –årsjubileet 1983. I 1984 ble kirkeklokke nr 2. innstalert samtidig med en ringemaskin. I 1885 fikk kirken safe til oppbevaring av kirkesølvet.

Honningsvåg kirke er den eldste bygningen i Honningsvåg og har således en viktig historisk og kulturell posisjon i samfunnet.

Kilder:

Einar Richter Hanssen : Nordkapp en fiskerikommune 1990

Honningsvåg Kirke 100 år 1885-1985, Honningsvåg 1985, Utgiver Nordkapp Kommune Redaktør, Einar Richter Hanssen

Honningsvåg Kirke - heftet er et samarbeidsprosjekt mellom Nordkapp kommune, sognepresten i Nordkapp og Nordkappmuseet.

Årbok for Nordkapp 1982: Kjelviks gamle kirkeklokke av Nils Heie s.109

Årbok for Nordkapp 1992 s 24.

Einar Richter Hansen : Fra krig til fred

Arkitekturguide Nord-Norge og Svalbard på nett, publisert Universitetet i Tromsø av Inger Unstad

Last updated: 08/12/2023

Source: Book Finnmark

Honningsvåg Kirke

Nyligen besökta sidor