STONGLANDSEIDET
Kaperdalen markesamiske boplass
Tilgjengelig friluftsmuseum hele året. Gruppebesøk kan avtales på telefon 478 34 500 eller på e-post post@mtmu.no
I Kaperdalen forvalter Midt-Troms Museum to markesamiske boplasser som ble ryddet like etter år 1900.
Kaperdalen er en av de best bevarte markesamiske boplassene i Norge. Hovedboplassen ligger nede i dalbunnen i Kaperdalen. På en åpen slette i skogen står gammene. En sti fører opp til bjørnehiet som ble brukt som potetkjeller. En annen sti leder en knapp kilometer opp til nabo-boplassen i Øver-Kaperdalen.
Om markesamene
Markesamene var etterkommere av svenske reindriftssamer, som slo seg ned og ble bofaste på norskekysten fra slutten av 1700-tallet. I «markebygda», som var utmarka i forhold til kystgårdene, skapte de en levemåte basert på jordbruk, sesongfiske og utnytting av skog, fjell, elv og vann.
På det meste hadde markesamene i Kaperdalen fire kyr, samt noen geiter og sauer fordelt på de to plassene. Maten måtte hentes fra egen produksjon. I dette naturalhusholdet var skogsbær, kvann og andre spiselige planter viktige mat- og vitamintilskudd. Nede i Kaperdalselva kunne man hente vann fra en kulp som aldri frøs til om vinteren, og som også fungerte som «kjøleskap» om sommeren.
Om gammene
Husene er bygd av materialer fra dalen, med reisverk av bjørk tekket med never og torv, og tilbygd sjå og uthus med vegger kledd med never. Låven har vegger av bjerkeris. Gammen var en rimelig og god bolig; byggingen krevde ingen kontanter. Men en gamme varer ikke stort lenger enn tretti til femti år. Da Nikolai i Ner-Kaperdalen skulle bygge ny gamme på slutten av 1940-tallet, fikk han hjelp fra en annen lokal gammebygger. Den nye gammen ble bygget med rette bjørkestammer i reisverket, til forskjell fra den tradisjonelle samiske gammen, der bærende konstruksjon består av naturlig bøyde bjørkestammer.
Om Nikolai
Den siste som var bosatt i Kaperdalen, var Nikolai Olsen Kaperdal, født i 1905. Faren døde da Nikolai var femten år. Enda mer enn før måtte derfor unggutten ta ansvar for husholdningen. Han gjorde som markesamer flest, og utnyttet de mulighetene som bød seg. Han dro på lofotfiske, han alte opp føll for salg og han nyttet utmarksressursene på tradisjonelt vis. Men han levde ikke opp til alle mytene om markesamenes enkle liv. I 1929 kjøpte Nikolai en T-Ford, og ble den første drosjesjåføren på Senja. På dette tidspunktet var det ikke mange som hadde bil. Nikolai bodde i Kaperdalen året rundt sammen med sin kjære Alvilde fram til 1963, og brukte siden stedet som sommerboplass så lenge helsa holdt.
Om markesamene
Markesamene var etterkommere av svenske reindriftssamer, som slo seg ned og ble bofaste på norskekysten fra slutten av 1700-tallet. I «markebygda», som var utmarka i forhold til kystgårdene, skapte de en levemåte basert på jordbruk, sesongfiske og utnytting av skog, fjell, elv og vann.
På det meste hadde markesamene i Kaperdalen fire kyr, samt noen geiter og sauer fordelt på de to plassene. Maten måtte hentes fra egen produksjon. I dette naturalhusholdet var skogsbær, kvann og andre spiselige planter viktige mat- og vitamintilskudd. Nede i Kaperdalselva kunne man hente vann fra en kulp som aldri frøs til om vinteren, og som også fungerte som «kjøleskap» om sommeren.
Om gammene
Husene er bygd av materialer fra dalen, med reisverk av bjørk tekket med never og torv, og tilbygd sjå og uthus med vegger kledd med never. Låven har vegger av bjerkeris. Gammen var en rimelig og god bolig; byggingen krevde ingen kontanter. Men en gamme varer ikke stort lenger enn tretti til femti år. Da Nikolai i Ner-Kaperdalen skulle bygge ny gamme på slutten av 1940-tallet, fikk han hjelp fra en annen lokal gammebygger. Den nye gammen ble bygget med rette bjørkestammer i reisverket, til forskjell fra den tradisjonelle samiske gammen, der bærende konstruksjon består av naturlig bøyde bjørkestammer.
Om Nikolai
Den siste som var bosatt i Kaperdalen, var Nikolai Olsen Kaperdal, født i 1905. Faren døde da Nikolai var femten år. Enda mer enn før måtte derfor unggutten ta ansvar for husholdningen. Han gjorde som markesamer flest, og utnyttet de mulighetene som bød seg. Han dro på lofotfiske, han alte opp føll for salg og han nyttet utmarksressursene på tradisjonelt vis. Men han levde ikke opp til alle mytene om markesamenes enkle liv. I 1929 kjøpte Nikolai en T-Ford, og ble den første drosjesjåføren på Senja. På dette tidspunktet var det ikke mange som hadde bil. Nikolai bodde i Kaperdalen året rundt sammen med sin kjære Alvilde fram til 1963, og brukte siden stedet som sommerboplass så lenge helsa holdt.
Last updated: 04/19/2024
Source: Visit Senja Region
Kaperdalen markesamiske boplass