Mor Norge og Synesvarden

Området omkring Synesvarden er det største gjenværende lyngheilandskapet på Jæren. Slik så også flat-Jæren ut før oppdyrkingen for alvor endret Jæren i siste halvdel av 1800-tallet. De vanligste lyngartene er røsslyng og klokkelyng. På torvmyrene står myrullen hvit og lodden. Området har i alle tider vært brukt som beiteområde.

Området omkring Synesvarden er det største gjenværende lyngheilandskapet på Jæren. Slik så også flat-Jæren ut før oppdyrkingen for alvor endret Jæren i siste halvdel av 1800-tallet. De vanligste lyngartene er røsslyng og klokkelyng. På torvmyrene står myrullen hvit og lodden. Området har i alle tider vært brukt som beiteområde. Det er rester av syv gjeterhytter og innhegningsplasser for sau. Disse ble brukt om natten som beskyttelse mot rovdyr, blant annet ulv. Flere hundretalls meter av fin steingard viser tidligere tids grense. Her er det merket tre mil med turløyper. I tillegg til utsikten vil du på vandring i disse løypene kunne oppleve å se hare, rev, rådyr og et allsidig fugle- og planteliv. Med i alt fire parkeringsplasser rundt om i området, har du mange løypevalg for familieturer. Mor Norge/Steinkjerringå I 1898 ble Steinkjerringå hogget av Sigurd Sørensen med kunstnernavnet S. Neandros. Dette monumentet skulle settes opp foran Kongsgård skole i Stavanger. Det ble det aldri noe av. I 1924 tok Emelankton Aadnesen fra Nærbø kontakt med eieren, murmester Asbjørn Ellingsen på Hinna. Han fikk lov til å plassere statuen på høg-Jæren. Det ble i 1925 samlet inn 550 kr til transport m.m. Etter to års slit var Mor Norge eller "Steinkjerringå" som hun også blir kalt, på plass i Aniksdalsheia. Statuen som veier tre tonn, ble delt i tre deler under transporten.  Løype: Merket sti. Ansvar Time og Hå kommune.