Ritlandskrateret

Hjelmeland kommune, Ryfylke

Ritlandskrateret byr på en unik naturopplevelse. I og rundt krateret kan man lese om 500 millioner år med geologisk historie fra når en meteor slo ned i Hjelmelandsheiene i Ryfylke. Dessuten finnes spor av nedslaget, fossilbærende bergarter og sjeldne fjellplanter, bl.a. i Øyastølmyra naturreservat. Det skal litt fantasi til for å se kraterformen i terrenget, men selv om du ikke er geolog, er dette et nydelig turområde.

Tur til gapahuken ved Ritlandskrateret: Turen er ei rundløype der målet er gapahuken med utsikt over meteorittkrateret på Ritland. I gapahuken finner du informasjon om krateret. Rundløypa følger for det meste traktorvei fra parkering på Kleivaland og opp til gapahuken. På returen kan du om du vil gå stien ned til STF si merka løype til blant annet Melands Grønahei og Kleivaland, eller du kan ta samme veien tilbake. Turen går stort sett i lett terreng og på godt underlag. Rundløypa er ca 6-7 km og du bør beregne ca 2 timer tur/retur.

Historien til Ritlandskrateret:

Da Ritlandsmeteoriden slo ned var Ritland et grunt hav med noen få meter leire på bunnen. Meteoritten hadde mest sannsynlig en diameter på 100-150 meter og beveget seg mot jorden i en hastighet på ca. 20 km/s. Energien som ble frigjort ved nedslaget førte til at meteoritten fordampa og ble borte og et krater på 2,7 km i diameter og 400 meter dypt ble dannet. Grunnfjellet i hele området ble knust og temperaturen ble så høy at grunnfjellet i treffområdet smeltet og ble forvandlet til en helt spesiell bergart som kalles Suevitt. Vann og stenblokker ble kastet mer enn 3 km og fordelt ut på et område på 4 km. Bergartene inneholder bl.a små korn av mineralet kvarts. Kreftene i nedslaget var så store at krystallstrukturen i kvartskorna fikk «sjokk» og ble forandre.

Funnet av disse «sjokka» kvartskorna er grunnen til at en med sikkerhet kan si at det var et meteorittnedslag som forma Ritlandskrateret. Etterpå ble krateret fylt først med stein og grus som raste ned de bratte kraterveggene. Deretter ble det fylt med leire, sand og kanskje ander sediment.

Ca 200 millioner år etter nedslaget ble Norges vestlige fjellkjede bygd og krateret ble presset ned av overliggende fjell til mer enn 4 km under bakken- På grunn av varmen og trykket på slike dyp ble leiren forvandlet til skifer, sanden ble til sandstein og det knuste grunnfjellet til hardt fjell.

I den senere geologiske historien har isbreer og elver fjernet det meste av dette topplaget og erosjoner har tatt med seg en del kraterkanten og skiferstein inn i krateret. Likevel ble den østlige delen av krateret bevart, slik at vi kan se det i dag.