Bergen Filharmoniske Orkester: Med hardingfela i en hånd og fiolinen i den andre

I Ørjan Matres nye konsert for hardingfele og fiolin veksler Ragnhild Hemsing mellom de to instrumentene.

Delene for hardingfela er inspirert av tradisjonsmusikk, og fiolinstemmen bygger videre på det samme harmoniske og rytmiske materialet. Dmitri Sjostakovitsj’ uttrykksfulle symfoni nr. 11 ble en umiddelbar suksess etter urframføringen i 1957. Symfonien minnes «Den blodige søndagen» i St. Petersburg i 1905 da uskyldige demonstranter ble drept av tsarens styrker.

- Filmmusikk uten film! Slik omtales ofte Sjostakovitsj’ symfoni nr. 11 med undertittelen «Året 1905». Førstesatsen portretterer den øde og kalde slottsplassen foran Vinterpalasset i St. Petersburg. Musikken er dyster og illevarslende. I den intense andresatsen, med tittelen 9. januar, bryter volden ut, med skuddsalver i skarptrommen og aggressive utblåsninger hos blåserne. Den 9. januar 1905, «Den blodige søndagen», ble fredelige demonstranter som kun ønsket å gi et budskap til tsar Nikolaj II, meid ned av geværsalver. Tredjesatsen minnes de falne med en mørk og melankolsk sørgemarsj, og heller ikke finalen, med sine alarmklokker, ender forløsende.

Symfonien var en umiddelbar suksess da den ble urframført i Moskva i 1957, og noen dager senere i Leningrad. Deler av musikken ble hentet fra fengsels-, og revolusjonære sanger fra begynnelsen av 1900-tallet. Som så ofte i forbindelse med Sjostakovitsj’ musikk kan vi lure på hva den egentlig uttrykker og forteller. Var symfonien et uttrykk for at komponisten nå var blitt en representant for styresmaktene, eller var det en undertekst her - en kritikk av regimet, en protest mot undertrykkelse og voldsbruk? Året før, i 1956, invaderte Sovjetunionen Ungarn, og sovjetiske tanks rullet inn i Budapest.

Ragnhild Hemsing har hardingfela i den ene hånden og den klassiske fiolinen i den andre. Slik er det bokstavlig talt i kveldens urframføring av Ørjan Matres konsert for begge instrumentene. I et intervju sier Ragnhild at hun lenge har drømt om å forene hardingfele-tradisjonen med nye uttrykk. Hun debuterte allerede som fjortenåring med Bergen Filharmoniske Orkester da hun var solist på De Unges Konsert i 2002. På repertoaret sto Mendelssohns eviggrønne fiolinkonsert. Bergens Tidendes anmelder skrev etter konserten at hun «oppviste en forbløffende godt utviklet teknikk og musikalsk forståelse». I Ørjan Matres nye konsert for Hardingfele og fiolin, blir Hardingfele-delene blir inspirert av tradisjonsmateriale. Fiolindelen tar utgangspunkt i det samme materialet, og bygger videre på harmonikken og rytmikken fra hardingfeletradisjonen.