Jim Ghedi (UK) på Folken

Grottene

Dører 19:30

Konsertstart 20:00

Aldersgrense 18 år eller med verge
Event på Facebook

Den anerkjente og kritikerroste britiske folkemusikeren Jim Ghedi tar med seg fullt band til Grottene!

"Tim-Buckley-meets-Richard-Thompson-at-the-end-of-the-universe vibe. Colossal." - MOJO

"Ghedi's combination of intensity and sublimity recalls Lankum to some extent, and yet where that band's doom seems to descend from above like a thick black cloud, there's something more earthen to Ghedi's work – the horrific, terrifying beauty of a collapsing planet, turned into sound." - The Quietus

"Yorkshire folksmith's ruminative, storm-tossed masterwork." - 9/10 Uncut

Jim Ghedi kommer fra Sheffield i South Yorkshire, og selv om han åpenbart kjenner folkemusikkens historie godt, skiller han seg ut som en mulig fakkelbærer for en ny generasjon utøvere som både viser respekt og tør å eksperimentere. Albumet hans Wasteland, som ble utgitt i mars 2025, fikk bred anerkjennelse og ble omtalt som et dristig statement, blant det mest komplette, vidtfavnende og ambisiøse i folk-sjangeren, og som utfordrer grensene for hva folkemusikk kan være. Et høydepunkt i Jims band, Owen Spafford, en anerkjent og svært respektert felespiller og komponist fra Yorkshire, understreker ytterligere deres progressive tilnærming til å skyve grensene og bane vei for uttrykk som overskrider sjangre.

På sitt nyeste album har Jim Ghedi skapt noe stort. Intens, dvelende, dristig, tidvis apokalyptisk og bemerkelsesverdig vidtspennende. "Wasteland" er en plate som ikke er redd for å gå inn i mørket i den moderne verden og omfavne de merkelige, skarpere og mer urovekkende øyeblikkene som følger med. Det er et album som fanger livets storhet fra mikro til makro, som går tett på det personlige samtidig som det reflekterer over bredere samfunnsspørsmål.

"Wasteland handler om ideen om et sted som en gang var kjent eller familiært, men som nå er nedbrutt og ugjenkjennelig," sier Ghedi. "Det handler om å utforske prosessen med å se noens omgivelser og miljø kollapse." Og innenfor dette skjer det mye. "Det handler også om død, personlig tap, sorg, psykisk helse og hvordan naturen gir trøst og mening i møte med tap, og hvordan disse verdenene glir over i hverandre."

Dette er likevel ikke bare et album om hva som skjer når ting forvitrer. Det er også et dristig statement og noe av det rikeste, mest ambisiøse Ghedi har laget til nå. Åpningssporet Old Stones setter tonen for albumet, mens det folder seg ut, båret av finstemt instrumentering og Ghedis myke vokal, før det eksploderer og Ghedis stemme roper fra midten av en virvlende storm som en mann fortapt på havet. Det er en perfekt oppsummering av en plate som, uansett hvor mørk og dramatisk den kan være, også er gjennomsyret av skjønnhet, ømhet og sterk emosjonell kraft. "Platen er definitivt rå og sårbar, med mye følelser lagt inn i den," sier Ghedi.

Ghedi har alltid vært en artist som på mange måter rommer folkemusikk i sin reneste form, men han utfordrer også ofte grensene for sjangeren, og aldri tydeligere enn her. Som på tidligere album - "A Hymn for Ancient Land" (2018) og "In the Furrows of Common Place" (2021) - bruker Ghedi tradisjonelle folkesanger som et utgangspunkt for å utforske samtidige temaer gjennom moderne og eksperimentelt orientert musikk.

Den sørgmodige og melankolske "What Will Become of England" bygger på et opptak av den engelske sangeren Harry Cox som Ghedi fant i Alan Lomax-arkivet; "Newtondale" og "Blue John" er to hornpipe-melodier skrevet av Dave Shepherd, en felespiller fra Sheffield, hentet fra samlealbumet LP English Fiddle Players; andre steder finnes versjoner av sanger fra Hull og Liverpool, mens "Trafford Road Ballad" er en sang av Ewan MacColl om en arbeider fra Salford som nekter å dra i krigen.

"Med det tradisjonelle materialet på dette albumet ville jeg finne sanger med innhold som resonnerte med meg," sier Ghedi. "Men også som på et vis var forankret i Nord-England." Dette er et grunnleggende tema for albumet. Følelsene av tap, forvitring og nedbrytning er ofte mest synlig i arbeiderklassesamfunn, og dette ønsket han å flette inn. "Det finnes en sterk arbeiderklassenarrativ og representasjon både i de tradisjonelle og de originale sangene," sier han. "Det var viktig å løfte fram og velge materiale som uttrykte problemer som hang sammen med det som skjedde rundt meg."

Likevel er noe av det mest slående på albumet Ghedis egne komposisjoner. "Wasteland" er et praktfullt stykke arbeid som, selv om det er forankret i et miljø i oppløsning og forfall - "there's violence on these hills," synger Ghedi sørgmodig, før han slår fast at dette ikke lenger er et sted som kan kalles hjem - også er en vakker og svevende komposisjon med strykere som glir inn og ut av Ghedis klangfulle elektriske gitar. Valget om å bruke fyldigere lydbilder, som elektrisk gitar og store trommer, markerer et tydelig skifte i uttrykket hans. "Tekstene trengte noe mer banddrevet og høyt for å bli levert på riktig måte," forklarer han. "Å ta i bruk elektrisk gitar i låtskrivingen var også viktig for å åpne lydbildet. Drop-tuninger presset meg til å bruke stemmen i et større register, og det tvang meg til å bruke falsett mye mer enn før. Det åpnet igjen for større arrangementer og muligheten til å virkelig presse lyden utover."

Albumet er spilt inn over to år i Tesla Studios i Sheffield, med David Glover som tekniker og produsent, og med et bredt spekter av medvirkende musikere som David Grubb (fele), Daniel Bridgwood-Hill (fele), Neal Heppleston (bass), Joe Danks (trommer), Dean Honer fra I Monster (synth), Cormac MacDiarmada fra Lankum (vokal), Ruth Clinton fra Landless (vokal) og Amelia Baker fra Cinder Well (vokal). "Alle som var involvert, bidro til å forme dette albumet og gjøre det til det det er," sier Ghedi.

Det Ghedi har skapt her, er et bemerkelsesverdig rom der dypt personlige følelser sameksisterer med refleksjoner om miljø, sted og samfunn, mens historiske linjer trekkes gjennom det tradisjonelle materialet. Wasteland er like mye en verden å gå inn i som det er et album, med Ghedi som meisler ut et tydelig og eget musikalsk språk for å utforske dette landskapet.

Da Ghedi begynte arbeidet med albumet, følte han seg litt fortapt, løsrevet og urolig. Han var usikker på seg selv og på verden rundt. "Jeg var veldig frustrert over tilstanden i England etter å ha flyttet hjem til Sheffield fra noen år i Irland," forteller han. Likevel er dette, selv om det springer ut fra en vanskelig tid i hans liv, også en plate som rommer glimt av håp og skjønnhet midt i tap og forfall. "Det var definitivt en ganske mørk periode mens jeg skrev og jobbet med albumet," sier han. "Men det var også en gledelig og oppløftende prosess. Det var en positiv kraft rundt arbeidet, og det føltes rensende, med mye energi og entusiasme som ble lagt i det. Jeg tror også dette albumet er det nærmeste jeg har kommet lyden jeg har jobbet mot i mange år. Det føles som det mest representerer hvem jeg er." Til tross for turbulensen som ligger under alt, har Ghedi i prosessen med å skape dette verket funnet et musikalsk sted han nå kan kalle hjem.

jimghedi.com | Bandcamp | Instagram